Fredheims Nanji Rafiki

Dagene går og forholdet til det svarte dyret går bedre:-) Nå brummer han ikke så mye og virker mere interessert enn han var tidligere. Og jeg som trodde dette med sosialisering bare gjaldt lille meg. Nå er det sånn derre skolefri og de som har det største ansvaret for meg nå på dagtid er min 2 tobeinte brødre. De er veldig snille, kanskje for snille for jeg gjør mye av det som jeg ikke skal sikkert. Jeg gjør fra meg en del inne, men jeg prøver å si ifra på min måte. Ja jeg ser at verandadøra er oppe, men det betyr ikke at jeg forstår at jeg alltid må ut der. Må jeg så må jeg vett dere.

Måten jeg får er dritgod, for det er en blanding av sånne tørre harde ting og noe deilig mykt noe som matfamilien min sier heter Vom&Hundemat. Nam-nam deilig. Jeg blir også større og tyngre, men de har ikke veid meg enda for de har ikke sånn veiegreie som jeg kan sitte på. De sa noe om flatt batteri, men jeg har ikke batteri så det er ingen unnskyldning. Matfar er kul å leke med, han går ned på alle fire beina han og og prøver å hoppe rundt som en liten valp. Dette er veldig morsomt for da springer jeg rundt i stua og hopper i mot han og gjør meg tøff. Bite matfar får jeg ikke lov til selv om jeg prøver, jeg merker fort når han synes jeg blir for tøff. Da roer han meg ned så godt det lar seg gjøre og da er det litt kosetid.

Er mye ut på små turer og treffer andre firbeinte. Jeg får gå mye fritt sånn at ikke det derre tauet hindrer meg på noen måte. I går var det plutselig 3 hunder rundt meg og jeg var litt avventende og forsiktig. Ikke noe galt i det, tinga må skje i mitt tempo og ingen andre sitt. Fikk hilse på alle og det var ikke farlig i det hele tatt. Det er dette som kalles sosialisering og jeg synes det er helt greit egentlig.

Bjeffes snart igjen.

Nok en uke er rast av gårde og jeg opplever statig mye nytt. Denne uken har jeg vært med på jobben til matfar og hilst på maaange nye mennesker. Alle er greie mot meg og forteller at jeg er en fin liten gutt. Vet ikke om jeg liker ordet liten, for jeg føler meg stooor. Jeg synes egentlig at det er greit å være med matfar på jobb, og det er kjekt å sove under pulten. Jeg har også vært med Jeanett (menneskesøsteren min) på hennes jobb også. Mange snille tobeinte der og som vil hilse og klappe meg.

Hjemme har jeg fått besøk av en stor svart firbeint. En skikkelig kjiping som ikke er interessert i å leke, bare brumme på meg. Jeg prøvde å ta litt mat fra matskåla hans, men da fikk jeg meg en kilevink som jeg ikke glemmer. Uff han skal være her i 2 uker mens familien hans er i USA. Jeg vet ikke hva USA er, men det er sikkert kjipt det og. Ellers så koser jeg meg med alle de nye tingene og jeg elsker å sove på fanget til den som har et fang tilgjengelig.

Vi bjeffes i nær fremtid

Her koser jeg meg på kontoret til Ann Helen på jobben til matfar

Da har jeg «overlevd» min første uke med ny familie. Etter at jeg ble hentet fredag 4. juni, har jeg opplevd mye nytt og mye rart. Har kommet til en familie hvor det er 5 tobeinte. Det har vært masse nye inntrykk og jeg har fått masse nye leker og ny seng som er deilig å sove i. Jeg er veldig flink og gjør ikke fra meg veldig mye inne. Jeg piper litt, så får jeg lov til å gå ut på gresset. Mye bedre å sette seg i gresset enn på et hardt stuegulv. Jeg har funnet ut til nå at bare jeg piper litt så prøver de tobeinte å gjette seg til hva jeg vil eller trenger. Etter noen forsøk så skjønner de tegninga og jeg får det som jeg vil.  Jeg biter litt for mye, og da blir de litt sure. Jeg får litt irettesettelser på bitingen og jeg skjønner hvorfor. Jeg biter nemlig veldig hardt for jeg er en stor og sterk gutt.

Jeg stortrives i min nye familie og jeg skal legge ut masse informasjon om hvordan jeg har det på bloggen min.

Følg med

Hilsen Nanji