Sosialisering….What?
Dagene går og forholdet til det svarte dyret går bedre:-) Nå brummer han ikke så mye og virker mere interessert enn han var tidligere. Og jeg som trodde dette med sosialisering bare gjaldt lille meg. Nå er det sånn derre skolefri og de som har det største ansvaret for meg nå på dagtid er min 2 tobeinte brødre. De er veldig snille, kanskje for snille for jeg gjør mye av det som jeg ikke skal sikkert. Jeg gjør fra meg en del inne, men jeg prøver å si ifra på min måte. Ja jeg ser at verandadøra er oppe, men det betyr ikke at jeg forstår at jeg alltid må ut der. Må jeg så må jeg vett dere.
Måten jeg får er dritgod, for det er en blanding av sånne tørre harde ting og noe deilig mykt noe som matfamilien min sier heter Vom&Hundemat. Nam-nam deilig. Jeg blir også større og tyngre, men de har ikke veid meg enda for de har ikke sånn veiegreie som jeg kan sitte på. De sa noe om flatt batteri, men jeg har ikke batteri så det er ingen unnskyldning. Matfar er kul å leke med, han går ned på alle fire beina han og og prøver å hoppe rundt som en liten valp. Dette er veldig morsomt for da springer jeg rundt i stua og hopper i mot han og gjør meg tøff. Bite matfar får jeg ikke lov til selv om jeg prøver, jeg merker fort når han synes jeg blir for tøff. Da roer han meg ned så godt det lar seg gjøre og da er det litt kosetid.
Er mye ut på små turer og treffer andre firbeinte. Jeg får gå mye fritt sånn at ikke det derre tauet hindrer meg på noen måte. I går var det plutselig 3 hunder rundt meg og jeg var litt avventende og forsiktig. Ikke noe galt i det, tinga må skje i mitt tempo og ingen andre sitt. Fikk hilse på alle og det var ikke farlig i det hele tatt. Det er dette som kalles sosialisering og jeg synes det er helt greit egentlig.
Bjeffes snart igjen.